Denne helgen har jeg malt samme motiv men utforsket det med ulike pigmenter og dermed ulike uttrykk. Mennesker uttrykker hvordan vi har det, våre følelser og hva vi har erfart, gjennom kroppens eget språk. Jeg er spesielt tiltrukket av ryggen. Hva rygger og ryggens kurver kan uttrykke og fortelle til den som er observant, som er villig til å lytte, til å se. Ryggen er naken, åpen, og gir ofte en mer ærlig fortelling. Mange setter ofte opp et smil, selv når det røyner. Ryggens kurver er ikke med på det. Ryggen vil fortelle en mer ærlig historie. Kanskje er det derfor jeg så godt liker å tegne og male ryggen. Nakenheten i den.
Dette er croquis-skissen jeg har brukt som inspirasjon. Men selve bildene er malt direkte, uten å tegne opp motivet slik mange gjør. Måten pigmentene og vannet flyter på gir rom for spontanitet og overraskelser, og kan gi bedre resutlater enn det man selv prøver å tenke ut og planlegge.
I dette bildet ble proporsjonene i hoftene ikke helt riktig. jeg forsøkte derfor å se om det var mulig å korrigere bildet ved å legge til bakgrunn og dekke over noe av venstre hofte. Jeg lot pigmentene renne ned mot venstre hjørne for å danne en diagonal linje og balanse i komposisjonen. Jeg er ikke helt sikker på utfallet, dog. Lurer på om jeg likte uttrykket på den første bedre.Men det gjør ingenting. Jeg kan lage mange, mange flere bilder av denne ryggen -med ulike uttrykk og ulike pigmenter - og alle vil bli helt forskjellige fordi vannet og pigmentene vil danne unike uttrykk hver gang. Det blir jeg helt glad av bare å tenke på! 
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar