Har lest i Ewa Karpinskas bok i helgen - og er inspirert og også litt mismodig over egne resultater. Nå har jeg vel erklært at jeg skal forsøke å unngå og skulle prestere så mye med min akvarellmaling, men jeg er som jeg er - ikke så lett å legge fra seg å skulle være "flink", få til og strebe mot et ideal.
Jeg behøver langsom tid for å male. Og en omstilling av hjernen, et fokus på farger og maling. Og tid til å "hvile" mellom strøkene og lagene med vann og pigment på arket, for å dvele ved hvor og hvordan neste penselstrøk skal legges. Viktig å tre tilbake, ikke bli for nærsynt og forhastet. Siden jeg til hverdags jobber med helt andre ting, er det søndagene som er blitt min maledag. Først da er ytre og indre ro der som gir mulighet for den tilstedeværelsen som er nødvendig for å male.
It`s not so easy to let go of one`s ideas of a "perfect" painting, at least not for me. I need time to paint, to "rest" in between each layer and to contemplate where and how to progress with the next brush stroke. As I work during the week, the evenings are too short in time for painting, in addition to that I`m too tired. So I paint on Sundays. Then there is tranquility both inside and in my surroundings which make it possible to achieve the precence that is needed to paint, and not least enough hours to paint.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar