Mixed media - penn + akvarell

Denne gangen kommer noe helt annet enn i de forrige innleggene. Jeg fikk nettopp en ny bok i posten, om teknikker med penn og akvarell av Claudia Nice. Boka heter "Creating textures with pen and ink with watercolour". Disse to tegningene er etter hennes tegninger fra denne boka - det er altså ikke mine verk sånn sett. Men å kopiere teknikker fra andre gir mye læring. Jeg liker ideen om å lage detaljerte tegninger. Men samtidig er jeg litt for utålmodig, slik at uttrykkene blir mye mer rufsete enn Nice sine illustrasjoner. Men blekk og akvarell i kombinasjon kan gi veldig fine resultater når man behersker det. Disse to tegningene er første forsøk. Igjen - jeg er for utålmodig til å gjenta de samme tegningene to-tre ganger, selv om jeg vet at resultatene blir bedre og bedre for hver gang siden man lærer av feilene fra de forrige forsøkene. Men - det er viktigere for meg å kose meg med denne hobbyen enn å strebe etter resultater!

I got a new book recently, "Creating texture with pen and ink with watercolour" by Claudia Nice. So I had to try out some of the techniques. These drawings are "copies" from her book. Mine are, however, somewhat more jagged as I am a bit too impatient to create "perfect"images.

Portrett med hodeklede

Et nytt portrett fra fantasien. Du får selv velge hva du
ser. Det skulle egentlig bli en dame, men det ble visst en mann..? Jeg har utforsket uttrykket med varmere farger i selve ansiktet enn portrettene i tidligere innlegg. This fantasy portrait was origninally meant to become a woman, but I`m not quite sure...?

Jean Haines har skrevet en bok, eller mer et hefte, som
heter «Colour and light in watercolour». Jeg har flere bøker om akvarell, men
ingen er i nærheten av å være så inspirerende som denne. Hun er svært glad i
farger – og i å leke og ha det morsomt når man maler. Hun viser antydningens kunst i mange av sine bilder, der fantasien til betrakteren «fullfører» bildet. For i hennes bilder er det farger og en løs malestil som dominerer. Motivet frambringes gjennom hint av linjer og detaljer som ofte gir store aha-opplevelser. Hun gir mange gode tips i boken sin, og også noen step-by-step demonstrasjoner. Man kan være uenig i om det er en bra tilnærming for nybegynnere. Men jeg mener det kan være til stor nytte for mange å se og forstå hvordan et bilde bygges opp. Jeg gir i alle fall boken mine varmeste anbefalinger – gitt at man liker dette uttrykker innen akvarell. Og jeg gleder meg veldig til hennes neste bok kommer ut nå i mai.

My favourite watercolour book is Jean Haines` book "Colour and light in watercolour". I find a lot of inspiration in this small book, and recommend it to all who likes a loose style of painting in watercolour.

Paynes grey

Dette bildet ble egentlig forkastet. Jeg brukte Paynes grey og Quinacridone gold. Paynes grey er et veldig "urolig" pigment, det beveger seg veldig fort og kan skape spennende effekter. Men her ble det først alt for urolig, og ble altså lagt i mislykket-bunken. Men ofte skjer det noe når bildet har tørket helt, og man tar en ny titt dagen etter - uttrykket har blitt annerledes. Jeg la til drama også ned mot venstre hjørne for å balansere uttrykket.

Ved å beskjære det på en annen måte, forandres uttrykket til en scene som i større grad formidler ro. Jeg tror jeg liker det bedre.

Here I have used Panyes grey. It moves very quickly and "nervously". I wasn`t too fond of the result. By selecting another section of the painting, a more quiet expresseion is achieved.

Portrett

En utmerket start på dagen i dag -søndagsfrokostkaffe servert med søte makroner mens jeg satt under pledd og bladde i en akvarellbok og ble inspirert. Helgen er imidlertid altfor kort. Jeg rekker ikke å male så mye som jeg egentlig ønsker -eller - å komme fram til ferdige resultater så fort som jeg har lyst til. Derfor kan det blir litt for raske maleprosesser - jeg forserer og fortsetter å male uten å "lytte" til hva som skal være neste strøk, neste pigment. Slik blir det derfor en del bilder som går rett i papirbøtta. Andre ganger klaffer det imidlertid litt bedre. Det handler mye om å male det man har en sterk tiltrekning mot. Som portretter, i mitt tilfelle. Dette er igjen et fantasi-portrett. Ingen modell, bare et slags vagt bilde i hodet før jeg starter. Så er det pigmentene og vannet som langt på vei styrer resten.